Fikenkaktus hører så naturlig hjemme i de tørre åssidene på Sicilia, i Sør-Spania og Nord-Afrika at mange antar at den alltid har vokst der. Det har den ikke. Kaktusen bak frukten, Opuntia ficus-indica, kommer fra Mexico og krysset først Atlanterhavet etter at spanjolene nådde Amerika.
Denne artikkelen følger reisen, fra meksikanske kjøkken til middelhavslandskap og, langt senere, til de rosa drikkene og dessertene som serveres på kafeer over hele Europa.
Et meksikansk opphav
Opuntia ficus-indica er en domestisert plante, formet av mennesker over svært lang tid, og opphavet plasseres i sentrale deler av Mexico. Ville Opuntia-arter vokser over store deler av Amerika, men den store, søte frukten og skuddene med få store torner som kjennetegner ficus-indica, er resultatet av langvarig dyrking og utvalg.
I Mexico kalles frukten tuna og de unge skuddene nopales. Begge er fortsatt hverdagsmat der. Skuddene tilberedes som grønnsak, og frukten spises fersk, blandes i avkjølte drikker eller kokes til søtsaker og siruper.
En kaktus på nasjonalflagget
Fikenkaktusen er vevd inn i Mexicos historie. Riksvåpenet, som vises på det meksikanske flagget, viser en ørn som sitter på en fikenkaktus. Det viser til grunnleggelseslegenden om Tenochtitlan, aztekernes hovedstad på stedet der Mexico by ligger i dag, der en ørn på en kaktus markerte stedet hvor byen skulle bygges.
Få frukter er så tett knyttet til et nasjonalsymbol, og det sier mye om hvor lenge planten har vært en del av livet i regionen.
Kaktus, insekter og en berømt rødfarge
Fikenkaktusen har en annen, mindre åpenbar plass i historien. Opuntia-kaktuser er vertplanter for kochenilleinsekter, som ble oppdrettet i Mexico for det dyprøde fargestoffet som ble laget av dem. Etter den spanske erobringen ble kochenille en verdifull eksportvare til Europa, der det ble brukt til å farge tekstiler.
Det er en annen historie enn fargen på frukten. Fruktkjøttet i fikenkaktus er rosa på grunn av sine egne pigmenter, kalt betalainer, ikke på grunn av kochenille. De to er lette å forveksle fordi begge er knyttet til den samme kaktusen.
Over Atlanterhavet
Spanske skip fraktet kaktusen til Spania på 1500-tallet. Derfra spredte den seg raskt rundt Middelhavet. Planten trengte lite vann, slo rot fra et enkelt skudd som ble satt i jorden og var nyttig både som fruktplante og levende gjerde, så det var enkelt å dele og plante den.
De europeiske navnene bærer fortsatt spor etter denne reisen. Artsnavnet ficus-indica betyr indisk fiken, fra en tid da europeere kalte Amerika for India, så navnet peker mot den nye verden snarere enn India. På engelsk kalles den også Barbary fig, etter det gamle europeiske navnet på den nordafrikanske kysten, der planten ble utbredt.
Fikenkaktus rundt Middelhavet
I dag er kaktusen en velkjent del av landskapet i Sør-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Sicilia forbindes særlig med frukten, som sicilianerne kaller fico d'India, og den er vanlig i Spania, Portugal, Malta, Hellas, Marokko og Tunisia.
Rundt Middelhavet modnes frukten fra sensommeren og inn i høsten. Den selges på markeder og av veiselgere, ofte allerede skrelt fordi de fine bustene på skallet gjør den vanskelig å håndtere. Folk spiser den avkjølt, lager syltetøy, siruper og likører av den og bruker den i sorbeter og fruktdesserter.
Hvor fikenkaktus vokser i dag
Utover Mexico og Middelhavsområdet dyrkes Opuntia ficus-indica i mange varme, tørre regioner, blant annet deler av Sør-Amerika, Øst- og Sør-Afrika, Midtøsten og Asia. Toleransen for tørke og næringsfattig jord gjør den til en nyttig avling der andre frukter sliter.
Noen steder dyrkes den hovedsakelig for frukten, andre steder for skuddene, som spises som grønnsak eller brukes som dyrefôr. I enkelte land har den spredt seg utenfor dyrking og regnes som en invasiv plante, en påminnelse om hvor lett den etablerer seg.
Fordi kaktusen vokser på flere kontinenter, kan fikenkaktuspulver lages av frukt som er dyrket i ulike regioner. For en kjøper sier det botaniske navnet, fargen og spesifikasjonen mer om et pulver enn ett enkelt dyrkingsområde.
Fra markedsfrukt til kaféingrediens
Det meste av fikenkaktusens historie i Europa har vært som fersk frukt, spist der den vokser. Den tåler transport dårlig: moden frukt får lett støtskader, holder seg kort og må skrelles forsiktig. I Nord-Europa var den stort sett et sporadisk funn hos spesialiserte grønnsakshandlere.
Tørket og malt blir frukten et helt annet produkt. Fikenkaktuspulver bevarer den rosa fargen og fruktsmaken i en form som kan lagres, måles opp og sendes hvor som helst. Det har gjort frukten tilgjengelig for kafeer, bakerier og iskremprodusenter langt fra enhver kaktus, som nå bruker den i rosa latte, glasurer, gelato og smoothies.
Det samme livlige fruktkjøttet som fanger blikket på en siciliansk markedsbod, er det som får en fikenkaktuslatte til å skille seg ut på en disk i Stockholm eller Amsterdam. Hvis du vil vite mer om selve frukten, kan du lese forklaringen vår om hva fikenkaktus er, og for oppskrifter og fremgangsmåter kan du lese veiledningen vår om hvordan du bruker fikenkaktuspulver.
Kjøpe fikenkaktuspulver
Hjemmekokker kan prøve frukten i pulverform med pakken Fikenkaktuspulver – 70 g. Kafeer, bakerier og produsenter som trenger jevnlige leveranser, kan be om et tilbud på Fikenkaktuspulver i bulk 25 kg, som lagerføres og sendes fra Sverige.
